En energisk, vakker og tankefull start på 2023.
Den klassiske musikken er gjennom århundrene blitt brukt til fornøyelse og forlystelse, men har ofte også hatt underliggende demokratiske funksjoner — som en samfunnsreflekterende stemme mellom notelinjene. Årets sesongprogram skal reflektere nettopp disse sidene ved musikken: den estetiske fornøyelsen der meningsutvekslingen ligger skjult som undertoner — og som vi skal bringe til overflaten.
Philip Zuckerman, fiolin
Eivind Ringstad, bratsj
Kei Solvang, piano
Thormod Rønning Kvam, piano
Wolfgang Plagge, innleder
Sesongen 2023 braker løs med et energisk, publikumsvennlig og stemningsfullt åpningsprogram: fra den festlige, sødmefylte og barokkinspirerte Suite italienne av Igor Stravinskij, via Ludwig van Beethovens Måneskinnssonate, til Dmitrij Sjostakovitsjs dyptloddende, siste verk: bratsjsonaten — som tar i bruk temaer fra Beethovens sonate. På scenen står den svenske fiolinisten og konsertmesteren Philip Zuckerman, den unge, fremadstormende pianisten Kei Solvang fra Bergen, den norske stjernebratsjisten Eivind Ringstad og vår egen kunsteneriske leder, pianist Thormod Rønning Kvam. Til å innlede konserten og tematikken får vi selveste Wolfgang Plagge.
Program
Igor Stravinskij (1882—1971): Suite italienne (1920) for fiolin og piano
Ludwig van Beethoven (1770—1827): Pianosonate nr. 14 i Ciss-moll, op. 27 nr. 2 “Måneskinnssonaten”
Dmitrij Sjostakovitsj (1906—1975): Sonate for bratsj og piano, op. 147
Om programmet
Igor Stravinskij blir ansett som en av 1900-tallets mest allsidige komponister, der Suite italienne er selve kron-eksemplet på hans neoklassiske stil. Han låner noen av Italias mest populære barokkmelodier og legger til en smule humor og overdreven eleganse — uten å miste de used-vanlig vakre øyeblikkene denne musikken har. Opprinnelig er satsene hentet fra Pulcinella-balletten fra 1920, men verket blir mest oppført orkestralt og i sine kammerversjoner.
Ludwig van Beethovens 32 klaversonater anses som noen av pianolitteraturens viktigste verker. Sonate nr. 14 i rekken, med undertittelen Quasi una fantasia — og populært kjent som ‘Måneskinnsonaten’ — ble raskt en publikumsfavoritt, selv i Beethovens egen tid. Verket har form som en lang crescendo: førstesats er langsom, stillestående og nærmest meditativ, før det vugges avsted i en elegant scherzo og til slutt en stormende, ekstatisk tredjesats.
Dmitrij Sjostakovitsj’ sonate for bratsj og piano ble fullført kun dager før komponisten gikk bort. Verket er nær sagt oppsummerende for det som ble en av 1900-tallets ledende komponister: sitater fra alle de 15 symfoniene kan spores, og Sjostakovitsj lar sin respekt for Beethoven skinne gjennom. En kritiker skal ha beskrevet sonatens innhold som “(…) katarsis i en tragedie; livet, kampen, overkommelsen, lysets renselse, avslutning inn i evigheten.” I sitt krysningspunkt mellom lys og mørke, det vakre og det grufulle, er dette et verk som beveger.
Konserten spilles lørdag 28. januar kl. 15 i Aularommet på Ramme, og søndag 29. januar kl. 15 i Universitetets aula i Oslo.
Velkommen til en stor kunstmusikalsk opplevelse!
Foto: Per Sollerman (Kvam) / Nikolaj Lund (Ringstad) / Anna-Maria Viksten (Zuckerman) / Magnus Skrede (Solvang) / Andreas Ulvo (Plagge)