— Et ekko av tradisjoner.

Årets vårsesong rundes av i et program der fortid og nåtid møtes med stor kunstnerisk kraft. Der Franz Schuberts populære oktett (1824) er et publikumsfrieri uten like, har tyske Jörg Widmann både hyllet og gjenoppfunnet det klassisk-romantiske storverket gjennom sin oktett fra 2004. Velkommen til klassisk tradisjon — og løsrivelse!

Vi har invitert den unge, belgiske klarinettisten Pierre Xhonneux til å kuratere programmet, som gjennom dette byr på en fascinerende dialog mellom impulser fra både fortid og nåtid, tradisjon og innovasjon. Med seg har han et solid lag av kolleger fra Oslo-filharmonien. Vi gleder oss!

Guro Asheim fiolin
Brage Sæbø fiolin
Nanna Ikutomi Sørli bratsj
Johannes Martens cello
Nicholas Chalk kontrabass
Pierre Xhonneux klarinett
Linn Cecilie Sletten Ringstad fagott
James Patterson horn

Varighet ca 1 time og 10 minutter. Programmet er uten pause.

• Program

  Franz Schubert (1797—1828)
  Oktett i F-dur, D. 803

  Jörg Widmann (f. 1973)
  Oktett (2004)

• Om programmet

  Franz Schuberts oktett i F-dur, D. 803 står som et av høydepunktene innenfor 1800-tallets kammermusikk. Verket ble bestilt av grev Ferdinand Troyer, en klarinettist og beundrer av Beethoven, og verket ble formet etter Beethovens septett, men utvidet til åtte instrumenter (klarinett, fagott, horn, to fioliner, bratsj, cello og kontrabass).

  Oktetten viser Schuberts lyriske geni og hans evne til å skape store strukturer gjennomsyret av melodisk skjønnhet. Gjennom seks satser får vi oppleve begeistring, ømhet og drama — hele tiden forankret i Schuberts umiskjennelige melodiske stil. Verket er både intimt og symfonisk, og Schuberts evne til emosjonell dybde kommer særlig frem i den gripende variasjonssatsen.

  Jörg Widmann, en av Tysklands mest ettertraktede komponister og klarinettister i dag, er ofte i musikalsk dialog med fortiden. Hans oktett fra 2004 henter inspirasjon fra Schubert sitt verk, men selv om han beholder samme besetning, gjenoppdager han den klassiske oktetten gjennom 2000-tallets blikk — og blander historiske ekko med moderne teknikker.

  Verket begynner med en hjemsøkende referanse til Schuberts harmoniske verden før det brått skifter retning inn i et kaleidoskop av spesielle spilleteknikker, plutselige kontraster og intens energi. Det leker med minner og forvrengning; musikken føles gjenkjennbar og klassisk, men samtidig fragmentert og oppløst. Spenningen mellom nostalgi og modernitet går gjennom hele verket, som om Schuberts stemme prøver å trenge gjennom Widmanns moderne lydbilde.

  Å sidestille disse to oktettene lar oss høre hvordan musikalsk tradisjon utvikler seg og samtidig forblir dypt forbundet. Schuberts oktett representerer høyden av tidlig romantikk og fråtser i lange, strømmende melodier og elegante strukturer. Widmann på sin side tar dette fundamentet og bryter det opp, omformer og stiller spørsmål ved Schuberts språk og tradisjon — og vi får sjansen til å oppleve musikk som både kontinuitet og gjenoppfinnelse.

Velkommen til en stor kunstmusikalsk opplevelse!

Foto: John-Halvdan Olsen-Halvorsen