Et program for de store scenene.
Tor Espen Aspaas, piano
I 2022 er det 25 år siden pianist Tor Espen Aspaas debuterte — og hvilket jubileumsprogram vi skal få oppleve! Med noen av kronjuvelene innen pianolitteraturen skal Aspaas vise oss selve årsaken til at han regnes blant våre ypperste musikere. I tillegg til å konsertere verden over, har han i en årrekke vært kunstnerisk leder for Vinterfestspill i Bergstaden på Røros, og han er til daglig også professor ved Norges musikkhøgskole. Han ble i 2016 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for musikk- og kulturformidling. Det er en virkelig stor glede for oss å invitere til denne jubileumsmarkeringen — velkommen!
NB: Konserten er flyttet til kl. 14 (fra opprinnelig kl. 15).
Karol Szymanowski (1882—1937): Thème varié, op. 3
Ludwig van Beethoven (1770—1827): Pianosonate nr. 31 i Ass-dur, op. 110
— Pause
Frédéric Chopin (1810—1849): Mazurka i h-moll, op. 33 nr. 4
Sergej Rachmaninov (1873—1943): Pianosonate nr. 2 i b-moll, op. 36 (1931)
Foto: Eirin Østgårdsgjelten Sørum
Om programmet
Det er påfallende hvor mange store komponister som har foretatt revolusjonerende retningsskift under sine skapende livsløp, ofte med tre distinkt forskjellige stilperioder som resultat. Skrjabin, Schönberg, Bartók, Stravinskij — og mer enn noen: Ludwig van Beethoven. Alle hans 32 klaversonater utgjorde kvantesprang i musikkhistorien, og den nest siste, opus 110 i Ass-dur fra 1821, er kanskje hans sene periodes mest smertefullt personlige historie: om sykdom, sorg og resignasjon som gjennom kunst og humanisme forvandles til gjenoppstandelse og ekstase.
Også ukrainsk-polske Karol Szymanowski har en stilistisk tredelt produksjon, men det er den himmelstormende senromantikeren vi møter i hans Thème varié fra 1903, et av de mest konsentrerte og effektfulle variasjonsverkene fra det 20. århundre. Den unge Szymanowski var merkbart og dypt påvirket av landsmannen Frédéric Chopin, spesielt det nasjonale tonefallet som preger hans mazurkaer. Robert Schumann skrev innsiktsfullt om dette i forbindelse med den russiske okkupasjonen av Polen etter november-oppstanden i 1830: «Om den store autokraten i nord visste hvilken farlig fiende som lå på lur i Chopins mazurkaer, ville han ha forbudt denne musikken.»
Szymanowski overlot urfremføringen av sitt første variasjonsverk til Arthur Rubinstein, men Sergej Rachmaninov stod egenhendig for urframføringene av begge versjoner (henholdsvis fra 1913 og 1931) av sin monumentale andre klaversonate; fascinerende loggføringer over 18 mellomliggende år med omveltende verdenshistorie, krevende liv som eksil-russer, samt kreative og estetiske retningsskift hos en og sammeopphavsmann.
— Tor Espen Aspaas, juni 2022
Velkommen til en stor kunstmusikalsk opplevelse!
Konserten spilles i Universitetets aula i Oslo 29.10 kl. 14 og i Aularommet på Ramme i Hvitsten 30.10 kl. 15.
En trygg og god opplevelse er vår høyeste prioritet. Alle våre arrangementer gjennomføres i tråd med FHIs retningslinjer for smittevern.